Porto Santo, Madeira

CASCAIS – LISBOA  -- 05.10.16

Fra CASCAIS dro vi til PARQUE das NACOES, en av de mange seilbåt havnene i LISBOA.  Parque er lokalisert drøye 2 timers seiling oppover elven River Teie,-  et stykke forbi  den store røde 70 meters høye stålbroen, som for øvrig er påfallende lik «Golden Gate» i San Francisco.  Parque er en veldig skjermet havn, som yter topp service, og derfor er førstevalget for de mange som ønsker å legge båtene sine i opplag for kortere eller lengre perioder.

Vi tok buss ca. 30 min inn til LISBOA sentrum, og konstaterte raskt at LISBOA med sine 500.000 innbyggere er en veldig spennende by.  I tillegg til ekstremt mange butikker, restauranter og kafeer, - har  LISBOA et stort utvalg av  godt bevarte bygninger fra 13-1500 tallet, - kombinert med ultra-moderne nybygg  i alle størrelser og  fasonger.  På sett og vis er det vanskelig å se at Portugal som ett av de fattigste landene i EU, - er inne i en dyp økonomisk krise og har hele 15 % arbeidsløshet.

Etter noen dager i Parque dro vi tilbake til Cascais, hvor vi plukket opp Stian (RE sin sønn) som kom med fly fra Norge.  Stian som går på Eiendomsmegler-studiet på BI, har tatt seg fri i 14 dager for å seile med oss over til Madeira.

Vi lå på anker i CASCAIS-bukten i 4 dager, og da vi skulle dra videre konstaterte vi plutselig at hekk-ankeret satt bom fast.  Dykkerutstyr ble hentet frem og RE var nede to ganger for å forsøke å få ankeret løst.  Det var tilnærmet null sikt på bunnen, men det syntes som om ankeret hadde viklet seg inn i fiskebåtenes felles ankringskabel,  hvor det var benyttet store rustne stål-konstruksjoner som moringer.  Etter flere forsøk og blodige kuttskader i hender og føtter, måtte vi kappe bly-linen og la ankeret ligge igjen på bunnen.  Kjipt, - men det var eneste mulighet, dessverre. 

Stian til rors mot Madeira

Første flygefisk på dekk

Ankerdykking i Cascais

Solnedgang ved Madeira

Proviantering før overseiling

Vasco da Gama - SINES

SINES – 07.10.16

Etter det andre oppholdet i CASCAIS seilte vi 65 nautiske sydover til den lille fiskehavnen SINES, - vårt siste ankringspunkt før Madeira.  SINES med sine 10.000 innbyggere, har en liten havn med noen få gjesteplasser.  Naturmessig ligger SINES fint til med en oval bystrand noen få minutters gange fra havnen.  Selve gamlebyen er imidlertid kjedelig og med unntak av en godt bevart «Vasco Da Gama-byborg», bærer gamlebyen preg av fraflytting, tagging og manglende vedlikehold.

 

MADEIRA  -- 10.10.16

Vi kastet loss kl. 13.00 etter å ha bunkret vann og diesel i SINES, og påbegynte den lange overseilingen til Porto Santo, - den første av øyene på  Madeira.  Overseilingen på 465 nm, gikk denne gangen veldig bra, takket være at vi nå var 3 om bord, og at Marianne ikke ble sjøsyk selv med  ganske grov sjø det første døgnet.  Stian hadde med seg reseptbelagt sjøsykeplaster til Marianne, - og dette virket faktisk helt utmerket. 

Overseilingen tok akkurat 3,5 døgn, ett døgn kortere enn forventet.  De to første døgnene med fulle seil og god vind, og det neste 1,5 døgnet med motor og tilnærmet vindstille.  Store delfinflokker på opp mot 100 dyr fulgte med oss i perioder, og suste rundt båten.  Vi så ingen hvaler denne gangen, men måtte legge om kursen 3 ganger den ene natten, på grunn av store flokker av dyr i vannet, som utløste kollisjons-alarmen.  Vi tror dette må ha vært delfinflokker  for vi registrerte hastigheter på opptil 17,6 knop, - men i stummende mørke tok vi ingen sjanser, og la heller om kursen.  Kollisjon med en eller flere hvaler er som tidligere nevnt, noe vi for all del må unngå.

MADEIRA er en Portugisisk øygruppe med til sammen 5 øyer og nær 270.000 innbyggere,  som av mange vurderes som den flotteste i hele Europa.  Porto Santo og Madeira Grande er de mest kjente øyene, med ca. 30 nm avstand mellom.  I tillegg er det 3 mindre øyer lengre syd, som svært sjelden besøkes av turister og seilende.

Vi ankom Porto Santo kl 2400, og ankret opp i bukten innenfor moloen.  Vår plan er å bli på Madeira i ca. 1 uke til 17. oktober, hvoretter Stian returnerer med fly fra hovedstaden Funchal  til Bergen, mens Leif og Marianne-2 mønstrer på og seiler med oss til Las Palmas på Kanariøyene🙂.  

  • LISBON - sentrum

  • Havnen i SINES m/tidligere norske "Hidra"

  • Havnen i PARQUE (LISBON)

MADEIRA GRANDE – (Quinto do Lorde) -- 14.10.16

Etter noen urolige døgn på anker i Porto Santo med mye vind og stadige skifter av vindretning, - seilte vi videre til MADEIRA GRANDE.  Dette er den største øyen på Madeira, hvor de aller fleste innbyggerne bor.    Seilturen tok bare 4-5 timer, men mye «swell»(store bølger som ikke er direkte relatert til lokal værsituasjon) gjorde at seilturen ble en litt anstrengende opplevelse.

Vi ankret opp i QUINTA do LORDE, som er et relativt nybygget havneområde med betegnelsen RESORT & MARINA.  Delvis er dette et fantastisk sted med topputstyrte ferieleiligheter/hoteller og restauranter, - og delvis er dette en spøkelsesby.   Det viste seg at et stort antall av de fasjonable ferieleilighetene hadde stått uferdige og tomme i flere år, og begynte å bære preg av dette.

Vi tok buss ca. 1,5 time til hovedstaden FUNCHAL, -med en sjåfør som tilsynelatende trodde han deltok i Monte Carlo Grand Prix.   I stor fart viste turen litt av Madeiras fine grønne og svært kuperte landskap med nesten bare eneboliger av noe høyere standard enn gjennomsnittet  i Portugal/Spania.  Selve FUNCHAL var en pulserende by med masse folk i gatene og et stort antall butikker og restauranter.  Og Madeira er utvilsomt en svært attraktiv øygruppe som absolutt er verdt et besøk.  Men for oss var nok forventningene skrudd litt for høyt opp, i forhold til det vi så og opplevde i en drøy uke ved de to viktigste Madeiraøyene..

Etter ytterligere noen dager i Quinto do Lorde, med sterk vind, mye rulling ved kai, og  ekstraordinære fortøyningstiltak på dugnad, - startet vi overseilingen til LAS PALMAS.  Nå med endret besetning ved at Stian var reist hjem etter 14 dager om bord, og Marianne-2 og Leif hadde mønstret på.

Overseilingen til LAS PALMAS (288 nm) tok 2,5 døgn under vekslende forhold.  Strålende sol og varmt om dagen, og store bølger og mye rulling om natten. Med 4 om bord fungerte vaktordningen greit, hvor Leif og Rolf-Erik tok nattevaktene, mens Marianne 1+2  tok formiddagsvaktene. Ingen hvaler var å se, men flere delfinflokker «besøkte» oss underveis.  

LAS PALMAS er startområde for ARC+  som er en cruise-regatta fra Kanariøyene via Cape Verde til Saint Lucia i Karibien, - som vi skal delta i.  Starten går 6. november, og allerede nå er den store havnen i Las Palmas langt på veg  fyldt opp med langturseiere som holder på med å klargjøre båtene for turen.  Det vil være ca. 75 båter med på denne delen av regattaen,  av totalt ca. 225 båter .  De øvrige starter noe senere , og seiler direkte til Karibien, uten å seile innom Cape Verde. Vi blir værende i Las Palmas til startskuddet går den 6. november. 🙂

  • Hundrevis av seilbåtnavn på moloen i Porto Santo

  • Seilingsplanlegging - Stian og Rolf-Erik

  • Leif og Marianne 1+2 i Quinto do Lorde, Madeira

  • Sikkerhetsgjennomgang m/Champagne

  • Porto Santo City - Stian og Marianne

  • Besøk av hyggelige naboer fra Hop, - Caroline og Harald

CREW - Las Palmas - Cape Verdes
Niels, Peter, Marianne og Rolf-Erik

Las Palmas – Cape Verdes – 12.11.16

Etter et langt opphold i LAS PALMAS på nesten 14 dager, var det godt å komme til havs igjen.  Med 75 båter som alle skulle fikse seil og utstyr, sikkerhetsklareres av ARC og fylles opp med vann og proviant, - ble det nærmest stress-lignende tilstander i havnen.  Seilmakerfirmaet og båtutstyrsbutikkene hadde svært gode dager.  Det spanske presisjonsnivået hvor mandag kl. 09.00 like gjerne blir fredag kl. 14.00, - gjorde ikke situasjonen bedre.  Sent på kveld dagen før start, var det derfor fortsatt svært høy aktivitet og tilløp til panikk i noen båter som skjønte at de faktisk ikke ville bli ferdig i tide.

Vårt nye crew bestående av Niels og Peter fra Danmark, mønstret på kvelden før start. Begge to har lang seilerfaring fra tidligere, og det var kjekt å få et godt team ombord. Det ble mange hyggelige stundfer underveis.  Alle båtene var blitt utstyrt med en digital sender som rapporterer GPS-posisjon og fart flere ganger i døgnet.  Hver enkelt båt kan derfor til enhver tid følges på ARC sin nettside, som vi nå har sendt link til i bloggen.

Det var et flott syn da over 70 båter seilte ut til startlinjen utenfor havnen i LAS PALMAS.  Hundrevis av interesserte stod og vinket på moloen, og hver enkelt båt ble ønsket god seilas over høyttaleranlegget.  En hval strøk forbi oss på 8-10 meters avstand like etter start.

Overseilingen til CAPE VERDE (865 nm) tok for oss nøyaktig 6,5 døgn i åpent hav.  Noen båter brukte et døgn kortere tid enn dette, mens andre et døgn lengre.  Vi valgte en sydgående rute, hvor vi seilte langs kysten av MAROKKO, VEST SAHARA og MAURETANIA, før vi dreide vestover.  De fleste andre båtene valgte å seile vestover allerede fra starten av.  Vi så faktisk ingen andre båter underveis før vi nærmet oss målområdet natt til søndag.  Under hele seilasen hadde vi liten til stiv kuling fra nordvest, og 2-3 meter bølgehøyde.  Innimellom kom det større bølger på 5-6 meter, som gjorde at vi plutselig skjøt fart og surfet av sted.

En slik «monsterbølge» slo plutselig inn i cockpit, og to minutter etterpå sluknet kartplotter, autopilot og instrumenter.  Vi måtte da styre etter de magnetiske kompassene, og ta GPS peilinger underveis med en håndholdt GPS som vi hentet frem fra Grab-baggen.  Heldigvis fikk vi liv i det meste av utstyret dagen etter, men vi var uten autopilot resten av turen.  Å håndstyre båten 3 netter på rad er relativt krevende i stor sjø og stummende mørke…

Vi fikk servert flygefisk på dekk hver morgen, men vår planlagte fiskeaktivitet underveis måtte avlyses på grunn av bølgehøyden.  Det var gøy å komme til havnen i Sao Vicente og treffe igjen alle de andre båtene.  Nesten alle hadde en eller annen historie å fortelle og flere hadde fått ødelagt deler av seil og utstyr.  Vi blir liggende i Sao Vicente et par dager til starten for Etappe-2 går, førstkommende onsdag.  Niels og Peter mønstrer av her etter en flott innsats ombord, og Kjersti (RE sin datter) og Jan mønstre på for å være med på den ca. 14 dagers lange overseilingen til Saint Lucia i Karibien🙂

 

 

 

  • Genakker - Redningen over Atlanteren

  • Dag-5; Status da seilet røk

  • Lettere førstehjelp ombord, - Jan og Marianne

YESS...WE MADE IT!

«BLEK MEN FATTET…»  --  Cape Verdes – Saint Lucia 01.12.16. 

Med spjæret hoved-seil, ødelagt genakker-opphal og nesten tom for diesel, vann og proviant, ankom S/Y BARONESS endelig SAINT LUCIA i Karibien tidlig fredag morgen 09.12.16.

Overseilingen fra Cape Verdes hadde da tatt 23 døgn i åpent hav, - 9 døgn mer enn forventet.  Alle 4 ombord var likevel fortsatt «friske og tidige», selv om det ble en betydelig lengre tur enn forventet.  Både Jan og Kjersti måtte endre hjemreise og flybilletter som følge av forsinkelsen.

Atlanterhavet er kjempestort, og 2095 nautiske mil er en enorm distanse.  Med lange perioder med lite eller ingen vind (4 dager helt vindstille), ble vi kraftig forsinket på Etappe-2,  allerede på et tidlig tidspunkt.  Da hoved-seilet dessuten ble ødelagt på Dag-5, var løpet kjørt.  Vi vurderte å returnere tilbake til Cape Verdes, men fant ut at dette ble for slitsomt, vindretningen tatt i betraktning.    Hoved-seilet ble spjæret horisontalt i en av de svært mange kraftige «squalls» vi opplevde underveis.  Squalls er lokale kraftige vindkuler med «plutselig sterk vind fra alle kanter», som etterfølges av en kraftig regnbyge.  Squallsene fremkommer som et slags fyrverkeri på radaren, men er likevel vanskelig å tids- og styrke beregne.  Da seilet ble ødelagt hadde vi allerede redusert seilføringen, men åpenbart for lite.  Å få ødelagt hoved-seilet flere døgn før halvveis i løpet, er relativt kritisk.  Vi bestemte oss likevel for å seile videre, og meldte fra til ARC-regatta-ledelsen om situasjonen. - At vi  forventet å klare oss, - men at vi ville bli kraftig forsinket til Saint Lucia. 

Vi benyttet både genakker og storm-seil i tillegg til genoaen, -  i alle tenkelige kombinasjoner.   Etter noen dager greide vi å få montert opp igjen ca. 30 % av det ødelagte stor-seilet.  Da var fremdriften sikret, men hastigheten ble naturlig nok betydelig lavere enn normalt, bortsett fra de periodene genakkeren kunne være oppe. 

HVERDAGEN OM BORD:

Utenom de omtalte squallsene, var det strålende sol og stekende varmt hele turen.  Et fantastisk blått hav,  lunkent vann og daglig bading på plattformen akter,- preget hverdagene.  Vi  etablerte en vaktordning som fungerte bra, og seilte 24/7.  Både Kjersti og Jan hadde bursdager om bord, og ble behørlig feiret.   Vi hadde fiskesnøre ute de fleste av dagene, men fikk ingen fisk og opplevde at snøret ble kuttet hele 3 ganger selv om vi benyttet stålstreng som for-tom.  Den ene gangen  hadde RE en 20 minutters «kamp» med en storfisk vi tror var barracuda.  Fisken dro snøret ut flere ganger, men  syntes etter hvert å bli sliten, og kom nærmere slik at vi så den langt bak  i kjølevannet.  Vi hadde både film-team og grillen klar.   Men plutselig ruste den ut igjen for fjerde gang, og røsket da med seg  hele snøret.  Så ble dessverre dette bare nok en historie om den store fisken som glapp..

Vi mottok  lokale værmeldinger og regattainformasjon fra ARC hver dag over satellitt kl. 12.00. Dette fungerte faktisk utmerket, - hver gang!.  Vi hadde også kontakt med noen andre ARC-båter underveis over VHF-radioen.   ARC sendte for øvrig også ut informasjon om en tysk ARC-seiler som sprang lekk og sank underveis.  Hele mannskapet om bord ble heldigvis reddet etter å ha sendt ut MAYDAY-varsel på forhånd.

Vi hadde bunkret mye ekstra drikkevann før turen, og hadde fylt opp båten med ekstra hermetikk i Portugal.  Dette kom veldig godt med, for 9 «ekstra-døgn» for 4 personer krever jo en del.  Et nyinnkjøpt Honda-aggregat ble kjørt noen ettermiddagstimer innimellom, og sikret nødvendig oppfrisking av batteribanken.  23 døgn uten landstrøm ville ellers vært en stor utfordring.

Vi møtte en flokk med noen 10-talls små-hval  den ene ettermiddagen, og hadde flere besøk av nysgjerrige delfiner underveis. Den mest fantastiske naturopplevelsen var likevel møtet med en 12-meter lang «Humpback-hval» som plutselig svømte opp langs siden av båten, - åpenbart nysgjerrig på hva dette var for noe.  Hvalen tok flere runder under og rundt båten, og avsluttet besøket med å svømme på rygg forbi oss, noen få meter fra skutesiden.  Hele den nesten hvite undersiden lyste i overflaten.  Som tidligere kommentert, har vi blitt fortalt at den gråmalte undersiden av båten, kan tiltrekke hvaler.  Når vi så det store dyrets underlige adferd denne gangen, -ryggsvømming og derved  grå underside og hvit overside akkurat som båten - virker det faktisk som om dette med tiltrekning kan være rett..

Det var forøvrig  fantastisk å ankomme Saint Lucia etter 23 døgn på havet, vel vitende om at vi nå har krysset et av verdenshavene/Atlanteren.  Vi fikk en rørende mottakelse i havnen, hvor alle ARC-seilerne stod på bryggen og klappet og båtene fløytet.  Alle var kjent med det ødelagte hovedseilet.

Vi ser nå frem til flere måneder med «øy-hopping» i Karibien,  med korte seilturer mellom de mange øyene.  Vi takker Kjersti og Jan for en flott innsats og et hyggelig opphold om bord i en forlenget seilings periode.  Vi ønsker begge god  tur hjem til sol, varme og julefeiring  på henholdsvis Gyldenpris og Milde :-)

 

 

 

 

 

  • Bading i Atlanteren - Kjersti

  • Squalls - vises på radarbildet

  • Endelig Saint Lucia - Kjersti

  • Endelig en seilbåt i sikte. Vi er ikke alene likevel!